Paris Roubaix Cyclo

Takk til Runar, Rasmus, Oddvar, Odd og Juan for en kjempetur!

Vi bodde og spiste på beste vis, med sykkelinteressert vertskap ikke langt fra Oudenaarde, mekka i Flandern for alle syklister. Her besøkte vi museet for Flandern Rundt og nøt livet med is og sol og hyggelige folk overalt rundt oss.

Rittet startet med en busstur fra Roubaix til Cambronne (rett utenfor Paris) - syklingen startet vi i bekmørke kl 04:30 på gode veier i vakkert (som vi oppdaget etterhvert som sola stod opp) landskap. Vi oppdaget at løypeprofilen ikke er helt flat (det blir mer enn 1000 høydemeter totalt) og at vi var heldige med vindretningen, om vi hadde hatt motvind hele veien hadde vi kanskje syklet fortsatt.

De første 100km var uten "pavèer", men gjorde sitt til at rittet ble som det ble, ikke mange kjører 3 timer i felt av vekslende størrelse og kvalitet uten å merke det i bein og rygg. Da vi traff de første brosteinspartiene gikk vi på med friskt mot og høy stemning. 

Men da regnet veltet ned over oss rett før vi skulle inn i Arenbergskogen datt humøret og motet betydelig hos de fleste av oss, noen begynte endog å snakke om togstasjoner og barer og taxi og varme pledd med cognac i hånda. Ikke hadde vi reist til Flandern for å sitte på bar! Så vi fortsatte alle sammen, selv om det nå verket i både armer, skuldre, bein og hode.

Etter en times tid sluttet regnet og vi så ned på oss selv og på våre sykler og likte utseendet som jo ikke var helt ulikt det vi har sett av tidligere helter som Eddy Merckx og Johan Museeuw.

Hele tiden fortsatte syklingen , og vi nærmet oss velodromen i Roubaix sakte men sikkert. Eller sikkert? Pavèene gjør at følelsen av sikkerhet er svært begrenset. "Ryggen" i midten av veien er steder så smal at det ikke er mulig å holde seg der - da må man ut på sidene, og der er det så ujevnt med dype dumper og høye humper i tillegg til svært spredte steiner, at det nesten ikke er mulig å holde seg på sykkelen. Og vanndammene og gresstustene på siden av "veien" er så store, glatte og noen steder dype at det ikke er å anbefale å satse på disse heller. Ikke rart mange deltakere velger den korteste distansen og kjører med fulldempete terrengsykler.

Før den mest beryktede av alle pavèene, Carrefour de L`Arbre kom regnet tilbake, kraftigere enn noen gang. Men denne gangen så vi enden på galskapen, kroppen var så mørbanket og humøret så høyt at snø ikke engang ville gjort særlig inntrykk på oss.

Plutselig var vi i Roubaix og brått kom høyresvingen, buen, publikumsbrølet og velodromen - himmelen som avløser helvetet - vi hadde klart det! For en letthet. For en glede å kaste seg opp i doseringen og kaste seg ned igjen, nesten som i gamle dager.

Og så, dusjene. Med varmt!!! vann og opplevelsen av å skifte i J. Fischer sin bås, den første vinneren av dette rittet i 1896 - akk, sykling er vakrere enn noen annen idrett. 

Dagen etter dro vi på sightseeing i Flandern, med Muur de Geraardsbergen og Koppenberg som to av høydepunktene i tillegg til inntak av "Frites" og andre lokale spesialiteter.

Neste gang dette rittet arrangeres er i 2012 - bli med oss da, om du tar utfordringen.

Bilder fra turen blir lagt ut her etterhvert som de blir samlet inn.

Besøk arrangørens hjemmeside ved å klikke på logoen under